EA SPORTS FC™ 25 – Ikoner
Vi ønsker en ny gruppe av storheter fra fotballhistorien velkommen til Ultimate Team™ i EA SPORTS FC™ 25. Inkludert fem banebrytende IKONER som banet vei i damefotballen.
,xPosition=0.5,yPosition=0.5&q=40&w=3840){kind=spacer}
Gareth Bale
Gareth Bale ble for alvor en stor Premier League-stjerne i 2012–13-sesongen med Tottenham, da han ble kåret til årets spiller. Den påfølgende sommeren ble det overgang til Real Madrid, hvor stjernestatusen hans nådde nye høyder og han vant titler på bestilling, inkludert LaLiga tre ganger og UEFA Champions League fem ganger. Han la skoene på hylla som waliseren med både flest landskamper og landslagsmål etter at han hadde ledet The Dragons til en berømmelig 4. plass i UEFA EURO 2016, som for øvrig var Wales’ første EM-deltakelse, og deretter til FIFA World Cup™ 2022.
,xPosition=0.5,yPosition=0.5&q=40&w=3840){kind=spacer}
Gianluigi Buffon
Gianluigi Buffon voktet både buret og den italienske fotballæren gjennom tre ulike tiår. Den ruvende toskaneren fikk sitt store gjennombrudd med Parma, hvor han vant UEFA-cupen i 1998–99. Etter overgangen til Juventus rundt tusenårsskiftet nådde stjernestatusen hans nye høyder, ikke minst takket være 10 Serie A-titler, hvorav sju av dem på rad og rekke mellom 2011–12 og 2017–18. Karrierehøydepunktet kom da han løftet VM-pokalen med Azzurri i FIFA World Cup™ 2006, i et år han også kom på 2. plass i Ballon d’Or-kåringen.
,xPosition=0.5,yPosition=0.5&q=40&w=3840){kind=spacer}
Lotta Schelin
Lotta Schelin tok en kalkulert risiko da hun signerte for Olympique Lyonnais sommeren 2008. De franske klubbene kunne ikke true de beste i Europa riktig ennå, men Lyon fikk snart uttelling for sitt ambisiøse prosjekt, og Schelins målteft bidro til å sende dem i full fart mot tre UEFA Women’s Champions League-titler og åtte strake ligagull. Hun la opp som Sveriges mestscorende gjennom tidene, og høydepunktet i landslagsdrakten var tredjeplassen i FIFA Women's World Cup™ 2011.
,xPosition=0.5,yPosition=0.5&q=40&w=3840){kind=spacer}
Marinette Pichon
I 2002 forlot Marinette Pichon hjemlandet Frankrike for å spille i tidenes første helprofesjonelle dameliga i USA. Selv om tittelen glapp i hennes første sesong for Philadelphia Charge, vant hun MVP-prisen foran et sterkt felt av lokale og internasjonale stjerner. Hun fortsatte storspillet på den internasjonale arenaen da hun ledet Frankrike til landets første deltakelse i FIFA Women's World Cup™ i 2003, og passende nok var det også hun som fikk æren av å sette inn Les Bleues’ første VM-mål.
,xPosition=0.5,yPosition=0.5&q=40&w=3840){kind=spacer}
Lilian Thuram
Lilian Thuram sto bak et av de mest spennende kapitlene i Frankrikes utrolige FIFA World Cup™-saga på hjemmebane i 1998. Etter at Kroatia hadde tatt en 1–0-ledelse i semifinalen, ble den urokkelige forsvarsspilleren matchvinner med to strålende scoringer som sendte franskmennene til finalen. For sitt storspill på høyrebacken vant han også bronseballen som turneringens tredje beste spiller. I løpet av sin meritterte karriere vant han i tillegg UEFA EURO 2000 med Les Blues, UEFA-cupgull med Parma i 1998–99 samt to Serie A-titler med Juventus.
,xPosition=0.5,yPosition=0.5&q=40&w=3840){kind=spacer}
Julie Foudy
Etter at hun fikk sin landslagsdebut for USA allerede som 17-åring, sto Julie Foudy frem på et amerikansk kvinnelandslag som for alvor bidro til å vekke fotballinteressen i landet på 90-tallet. Etter suksessen i tidenes første FIFA Women's World Cup™ i 1991 fulgte USWNT opp med et dramatisk andre VM-gull på hjemmebane i 1999. Og det var i kjølvannet av dette lagets suksess og popularitet at tidenes første helprofesjonelle dameliga ble til i USA rett etter tusenårsskiftet.
,xPosition=0.5,yPosition=0.5&q=40&w=3840){kind=spacer}
Aya Miyama
Aya Miyamas evne til å snu motgang til suksess var en av årsakene til at Japan skrev seg inn i historiebøkene under FIFA Women's World Cup™ 2011. To ganger lå «Nadeshiko» under mot storfavorittene USA i finalen, og begge gangene dukket Miyama opp for å holde liv i håpet. Først scoret hun utligningen på slutten av ordinær tid, og så hadde hun målgivende til Homare Sawas 2–2-scoring på corner helt på tampen av ekstraomgangene, slik at Japan tok seg til straffekonkurranse og til slutt vant tittelen.
,xPosition=0.5,yPosition=0.5&q=40&w=3840){kind=spacer}
Nadine Angerer
Etter å ha vunnet alt på klubbnivå med Turbine Potsdam var Nadine Angerer klar for sin første internasjonale turnering som Tysklands førstevalg mellom stengene i FIFA Women's World Cup™ 2007. Og den oppgaven løste hun med stil – hun slapp ikke inn et eneste mål i hele turneringen, ikke engang da den brasilianske superstjernen Marta fikk muligheten på straffe i finalen. Hun fulgte opp med mer suksess med Tyskland, inkludert en imponerende UEFA Women’s EURO-tittel i 2013, som bidro til at hun ble tidenes første keeper, uansett kjønn, til å bli kåret til årets spiller i verden av FIFA.